KJÆRE GJESTER!

Filmen handler om en jente som heter Kata, som er Islandsk og lesbisk. Hun bor i en leilighet i New York med sin lesbiske kjæreste. Kata virker redd for å fortelle det til noen, så de har de har ikke sagt noe til familien sin. Kata skal på et stort 70 års lag til bestefaren på Island. På 70 års laget spør mange om hun har funnet seg en gutt, eller om det er noen kjekke gutter i New York.
Den kvelden hun kommer til Island forteller hun til sin gamle venn at hun er lesbisk, dette sier selvfølgelig han videre for han var full. En mann som er i 70 års laget har fått vite at Kata er lesbisk av han vennen, og Kata skjønner at han vet det. Hun hører noen damer snakker om hvor teit homseparader er og sånn. Hun tror de snakker om henne, så hun går ut og prøver og forsvare seg. Bestefaren holder en tale etterpå hvor han erklærer at han er homofil. Dette kommer overraskende på Kata. Hun trudde han skulle si at hun var lesbisk. Var det en lettelse for henne at han ikke sa det eller ville hun at han skulle si det innerst inne?
Tema i filmen er jo homofili. At man ikke tør å utrykke at man er det, men også at noen tør og utrykke seg.
Språket islandsk hørtes litt likt ut som norsk synes jeg. Du kunne høre noen ord som er det samme som vi sier.

(Dette er første gang jeg klarer å skrive et langt handlings referat i en film, men vi skulle visst ikke det, så der faila jeg.)